Gode venner vokser ikke på trær

Jeg innretter meg etter andre, sier nesten aldri meningen min, jeg er livredd for å havne i  konflikter.

Men det hindrer ikke andre i å si ting til meg da, og jeg tar imot, vender det andre kinnet til.

Jeg har så dårlig erfaring med mennesker, jeg stoler ikke på så mange, og jeg omgås ikke så mange heller da.

Jeg lærte tidlig at den personen jeg kunne stole mest på her i verden var meg selv, og det har jeg holdt på gjennom livet.

I de par siste årene har jeg også prøvd å ha en venninne her jeg bor.

Jeg traff henne på butikken en dag, og hun sa det var lenge siden hun hadde hørt noe fra meg, hun hadde ikke fått snap fra meg.

Jeg sa jo, jeg mente at jeg hadde sendt snap, men kanskje ikke så mange da.

Og forresten hadde hun vært så mange ganger på besøk til meg nå, så nå var det min tur.

Og hun sa i tillegg at  jeg hadde avlyst å treffe henne flere ganger, helt ærlig så kan jeg ikke huske å ha gjort det, for hun dro på ferie og fikk deretter besøk av et av barna sine, det har ikke vært snakk om å treffes på lenge. Hun har hatt det ganske travelt med sitt opplegg i sommer.

TELL PÅ KNAPPENE

Ok, jeg er ikke perfekt, men hvis jeg ikke hører så mye fra en venninne som jeg bruker, da spør jeg om alt er bare bra, det kan være noe som kanskje ikke er så lett å si.

Jeg tar det ikke personlig, og jeg teller ikke på knappene hvor ofte jeg har være her eller der.

Og på grunn av post traumatisk stress  og angst så er jeg ikke så mange steder heller og det vet denne venninnen.

KOLOSKOPI

For min del den uka det var snakk om, hadde jeg fått beskjed fra legen at det var funnet usynlig blod i avføringen min, og det kunne i verste fall tyde på tarmkreft, det var på en mandag, allerede den fredagen samme uke fikk jeg time til koloskopi for å sjekke tarmen.

Det var en grusom uke, og jeg som har angst fra før hadde det helt forferdelig, så jeg fikk beroligende tabletter av legen.

Den uka tenkte jeg ikke på å sende snapper rundt omkring nei, jeg ville bare være sammen med mannen og barna mine.

Heldigvis fant de ikke noe tegn til tarmkreft, men jeg har et magesår som blør litt.

Livet med angst og post traumatisk stress har satt sitt preg på kroppen.

OMSORG

Hele greiene med den venninnen er bare så dumt og barnslig, og sånt tull vil ikke jeg bruke livet mitt på.

Man har kun de dagene man får utdelt, og det gjelder å nyte hver en av de dagene, ikke sitte å tenke at jeg gjorde det og det og det, nå er den noen andre sin tur.

Det blir for dumt.

Det går an å spørre om alt er bare bra, har det skjedd noe siden jeg ikke har hørt noe fra deg.

Omsorg er ordet, vise omsorg, det er da ikke så vanskelig det.

Det var mitt hjertesukk, jeg måtte bare få det ut.

Nå er det slutt på å ikke si ifra, det skal jeg gjøre for livet er for kort til å la seg bli snakket ned av andre.

 På mandag drar jeg på ferie i noen dager sammen med mannen min og 2 av sønnene mine,

det gleder vi oss til altså 🙂

Livet er faktisk godt hvis man tar det dag for dag 🙂

Ha en fin dag

Monika

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg