Jeg måtte gå på en skikkelig smell

Da jeg var ung og skulle på videregående drømte jeg om å gå på tegning form og farge som det het den gangen, men jeg turte ikke å søke fordi jeg ikke var flink til å tegne.

I stedet havnet jeg på folkehøgskole på Skogn. Det var et kjempefint år det, jeg fikk vennskap der som faktisk er med meg den dag i dag og som betyr mye for meg.

Kari og jeg bodde på samme rom på folkehøgskolen, og vennskapet det er like godt enda.

Men drømmen min var å designe, strikke, hekle, sy ja kreativ utfoldelse rett og slett, men fremdeles turte jeg ikke å søke på den linja jeg ønsket å gå. Jeg endte på husstell linje i stedet, og jeg tenkte å bli kokk, kreativt arbeid det også.

Altså kokkeyrket er ikke noe for meg, jeg elsker å bake, jeg liker å lage mat, men jobbe som kokk, nei det er ikke meg. Jeg fikk meg ikke noe utdannelse i det hele tatt jeg, det ble bare rot alt sammen.

Det endte med at jeg ble gift og fikk barn, og jeg jeg jobbet litt i barnehage, skobutikk, i den lokale avisen, blomsterbutikk, og til slutt endte jeg opp som servitør på hotellet her jeg bor.

For at jeg skulle bli det som var meningen at jeg skulle bli måtte jeg gå på en skikkelig smell, og det gjorde jeg til gangs.

Selv om jeg har strikket og heklet siden jeg var 7-8 år hadde jeg aldri fulgt drømmen min om å designe, kun strikket og heklet etter oppskrifter fra andre. Jeg tror jeg har strikket alle OL og VM gensere samtidig som jeg drømte om å lage egne mønster.

Og det var den smellen da, den var tøff, varte faktisk i mange år, og jeg er ikke helt frisk enda, jeg fikk diagnosen PSTD og angst. Og det har jeg slitt med hele livet, men det var først da smellen kom at jeg fikk den rette hjelpen og en diagnose.

Håndarbeidet har hjulpet meg gjennom livet, og nå fikk jeg enda mer hjelp hvis jeg kan si det slik, for jeg begynte å designe, og det hjalp meg så mye, og endelig i slutten av 40 årene fulgte jeg designdrømmen min.

Så nå er jeg her, lever et rolig liv sammen med mannen min og yngste sønn som bor hjemme. Jeg har en stor familie og mange barnebarn som ofte er innom på besøk, og barnebarna mine er det så gøy å strikke til.

Jeg har også vært heldig å fått mange oppskrifter i ukeblader, og den koften som åpnet døren for meg var sommerkoften 2016. Siden den har det gått slag i slag, og det er jeg bare så takknemlig for.