Jeg hekler også på de fleste koftene jeg designer. Jeg synes strikking og hekling er fint sammen, det blir en veldig fin avslutning på et fint strikkeplagg.
Men nå skriver jeg meg bort igjen, det var hekleteppe jeg skulle skrive om 🙂
I fjor før koronaen kom designet jeg et hekleteppe i retro farger.
Det teppet finner du i bladet Familien som kom ut på fredag 30 april.
Er du glad i hekle, så finner du oppskriften på dette teppe i bladet familien 30.4 2021
Teppet består av flere ruter som er heklet sammen.
Jeg har brukt farger som jeg synes er litt retro,
jeg synes faktisk at det er stilige farger som passer godt sammen.
Litt dårlig fantasi på navn, så teppet fikk navnet retroteppe 🙂
Hekle like mange ruter av hver farge.
Jeg har heklet teppet i smart garn fra Sandnes garn,
men du kan gjerne bruke annet garn.
Du må gjerne bruke annet garn, bare at husk at hvis du bruker et tykkere garn,
så blir rutene større, med tynnere garn blir det mindre ruter.
Lappeteppe er en fin måte å få brukt opp restegarn på.
Også er det jo en fin gave også, en gave som varmer på mange måter.
I morgen 10.10.2019 er det verdendagen for psykisk helse og i den forbindelse har jeg har lyst til å skrive litt om håndarbeid som terapi. Jeg er absolutt ingen ekspert, men jeg har en del erfaring, og den erfaringen har jeg lyst til å dele.
Jeg har bestandig likt å lage ting, hekling, sying og strikking, men det er nok strikkingen som står mitt hjerte nærmest.
Jeg begynte å strikke da jeg var ca 8 år, min farmor var tålmodigheten selv, og ga seg ikke før jeg hadde lært disse vanskelig vrangmaskene.
Strikkingen og heklingen har har fulgt meg hele livet. Til tider har håndarbeidet faktisk vært min beste venn.
I begynnelsen av tenårene hadde jeg storproduksjon av hekling, jeg heklet duker, alle mønstrene jeg kom over. Min mor og og bestemor hadde skuffene fulle av heklede duker som jeg lagde. Så stoppet det opp, jeg begynte å strikke litt igjen.
Jeg strikket alle VM og OLgenserne, alle flotte strikkemønster jeg fant både til voksen og barn, men jeg hadde bestandig den ene drømmen om å få lage egne strikke og heklemønster.
I 2010 fikk jeg et sammenbrudd, jeg klarte ikke å fungere, bare det å ta en tur på butikken slet meg ut, det ble rett og slett for mye for meg. Jeg ble sykmeldt fra jobben min, på den tiden jobbet jeg i blomsterbutikk, hvor jeg fikk utfolde meg kreativt, men jeg klarte ikke å forholde meg til mennesker lenger, jeg drev med konstant overvåking over hvem som kom inn i butikken, det ble utrolig vanskelig å være på jobb.
Jeg begynte i terapi, men jeg syntes det var så vanskelig å være der, klarte ikke følelsen av å være fanget, fikk rett og slett panikkangst av det, og min skepsis til mennesker ble bare større og større.
Jeg forsto ingenting av dette selv, for jeg har bestandig sett på meg selv som sosial og glad i andre mennesker, samtidig som jeg har holdt en viss avstand til andre. Jeg lærte tidlig at den eneste jeg kunne stole på var meg selv.
Til slutt fikk jeg komme til en terapaut som jobbet med traumer, endelig fikk jeg den rette hjelpen, en som forsto meg, det var så godt og endelig bli trodd,
Alt handlet om barndommen og oppveksten min, den hadde vært så traumatisk, og når jeg begynte å huske mer og mer, ble det rett og slett for mye for meg. Det tok fullstendig overhånd, masse minner som jeg hadde fortrengt kom fram, og det var rett og slett forferdelig, det var som om jeg så en film, og filmen handlet om meg.
For å gjøre en lang historie kort så fikk jeg diagnosen post traumatisk stress og panikkangst. Jeg begynte å forstå meg selv og mine reaksjoner, og det hjalp meg til å fungere litt hverdagen igjen.
Snille gode mannen min gjorde så godt han kunne og støttet meg, og han er den ene personen jeg klarer å stole på her i verden.Takknemlig for å at han er i livet mitt.
Vi går ofte på tur sammen 🙂
Strikkingen var med meg hele tiden, men nå begynte jeg å lage egne mønster. Det var/er utrolig god terapi.
Når jeg tegner mønster, og ser for meg hvordan jeg vil lage strikkeplagget, er jeg i en verden som er min, full av farger og herlige strikkemønster., det er verdens beste terapi.
Å jobbe med håndarbeid, det gir dagen mening for meg, for det er så viktig å ha noe å gjøre, noe som gjør dagen bedre. Ender man med å bare sitte der å tenke og gruble, så blir alt bare verre, tro meg, det har jeg også prøvd.
Har du ikke en hobby enda så prøv å finn noe du liker å holde på med, det kan være hva som helst bare det gir deg indre glede, og fyller dagen din med noe positivt. Jeg tror at vi alle har noe vi skal gjøre her i livet, men mange ganger så er det vanskelig å finne sin vei.
Jeg måtte langt ned i kjelleren for å bli den jeg skulle bli, det har tatt meg 50 år å bli meg, men er jeg ikke bitter for det. Nå nyter jeg dagene med strikkingen min, og føler at jeg jobber med min livsoppgave, nå har jeg tid og mulighet til det.
Uten håndarbeidet så vet jeg ikke hvordan dette har kunnet gått, for selv om jeg er gift og har barn, så trengte jeg noe eget som fylte dagene mine, noe som ga meg litt anerkjennelse og en følelse av å få til noe.
Alle trenger litt anerkjennelse, man vokser på det, positive ord kan man aldri få nok av, så nå tar jeg til meg alt det positive som kommer min vei, og jeg er utrolig takknemlig for alt det gode som skjer. Jeg er å rett vei, og det håper jeg du også kan bli.
Lytt til din indre stemme for det er bare du som vet hva du har lyst til å gjøre, det trenger ikke være strikking, det kan være maling, fotografering, bli skikkelig turmenneske, tegning, sykling, ja hva som helst som gir deg indre glede, det vil hjelpe deg i hverdagen din.
Jeg strikker eller hekler nesten hele tiden, har bestandig et par prosjekt på gang, og det holder meg opptatt, slik at det ikke blir plass til alle negative tanker som kan finne på å komme.
Nå nyter jeg dagene mine, jeg kjenner mine begrensinger, og det gjør at jeg nå har et godt liv sammen med familien min.
Amigurumi er den japanske kunsten for heklede og strikkede leker.
En amigurumi forestiller ofte dyr, men kan også være dukker.
Denne lamaen er det faktisk flere år siden jeg laget, og for ca 1,5 år siden var den også i bladet Familien. Jeg har brukt løkkehekling for å få det til å ligne litt på pelsen til lamaen, løkkehekling er ikke så vanskelig og det går ganske fort å hekle løkker når man først kommer inn i det.
Lamaen er heklet i flere deler som syes sammen/på etterhvert eller når alle delene er ferdig. Jeg hekler som regel hodet og ørene først, deretter kropp og føtter.
Hodet, kroppen og føttene er fylt med fiberfyll, og til øyne har jeg brukt safty eyes, men det blir like fint å sy på øyne.
Artig å sy den sammen, for selv om de er heklet etter samme mønster så blir de forskjellige.
Kjempefin gave til en liten prins eller prinsesse 🙂
Innimellom all strikkingen så er det gøy å hekle litt også.
Hekle små søte kosedyr. Akkurat nå er det skilpadder som det er gøy å hekle, de er lette og kjappe å lage. Det er en super måte å få brukt opp litt restegarn på.
