Flystøy og riving av et lite fiskevær

Da jeg var ca 9-10 år flyttet vi tilbake til Uthaug et lite fiskevær i Trøndelag.

Vi flyttet hjem til bestemor og bestefar mens vi ventet på å få vårt eget hjem.

Havna på Uthaug

Sånn veldig kort oppsummert så var det var ikke akkurat så veldig lykkelig barndom, men noen gode minner har jeg da.

Det var fint å bo ved sjøen, jeg var stadig vekk i fjæra og hentet krabber, og det var så gøy.

Vi lekte under bryggene, badet på stormoloen, friheten var stor den gangen.

Ingen voksne var med, hadde det vært i dag hadde nok hele Uthaug blitt meldt til barnevernet for å sette det på spissen.

Her ser vi Nes.

Men vi klarte oss, vi lekte i fjæra, klatret i bruddet, og vi hadde respekt for sjøen, og selv om ikke foreldre var med, var det bestandig voksne ute.

I dag er ikke Uthaug helt det samme. Huset til bestemor og bestefar er revet, mange hus er revet,

til og med fjæra der jeg hentet krabber er også borte.

Jeg synes det er trist at et helt samfunn blir revet pga av industri og flystøy.

Den delen av Uthaug som er revet ligger i rød støysone, så de som bodde der ble betalt ut,

og nå rives alt ned.

En hel historie rives ned.

Akkurat her var huset til bestemor og bestefar.

Selv om det er i overkant med dårlige minner om barndommen synes jeg det er trist å se at huset til bestemor og bestefar er borte på den måten.

Bestemor og bestefar var snille, men bestefar var alkoholiker og det satte sitt preg på barndommen mens vi bodde hos de.

Bestemor var klippen min gjennom hele barndommen, det var henne jeg søkte til, og det var hun som trøstet meg når ting var vanskelig hjemme hos min mor.

De jobbet så hardt for huset sitt, og det var ikke så enkelt for de bestandig heller,

men nå er det borte, hele nabolaget er borte, en hel historie er borte.

Guldteigbrygga

Gulteigbrygga er en liten historie i seg selv, den står ved stormoloen på Uthaug.

Da jeg jobbet på Ørland Kysthotell var jeg med mange ganger og serverte hotellgjester/grupper fiskesuppe på brygga. Da fikk de høre historien om brygga og russere som satt fanget der.

Spennende og interessant historie som ikke må gå i glemmeboka.

LITT OM BRYGGA: Brygga ble bygd i 1938 av Oscar Guldteig og ble frem til annen verdenskrig brukt som base for fiskerier og til salting av sild. Tyskerne rekvirerte brygga under den andre verdenskrig, og i tidsrommet oktober 1941 til april 1942, ble den brukt som fangeleir for 195 russere. 60 av dem omkom her i denne tiden. Russerne som kom til Uthaug var av de aller første som kom til Norge, og deres historie ble presentert for tidligere president i Russland, Boris Jeltsin, da han besøkte brygga i 2004. Etter krigen ble de normale aktiviteter gjenopptatt, og på 1980-tallet ble også brygga brukt som lager.

På vei utover moloen, nydelig solnedgang og lys.

Vi måtte vel ofre noe for å få bli den nye kampflyplassen, det handler om arbeidsplasser, og uten flyplassen her på Ørlandet hadde nok situasjonen blitt verre, jeg skjønner det.

MEN, likevel jeg synes det er så trist.

Det er også de som må flytte fra gårdene sine pga av flystøy, gårder som har vært i familier i generasjoner, de gårdene blir også revet.

Både bøndene og vanlige huseiere som må flytte, får penger, de blir utbetalt, og vipps så er man ferdig med de, men penger er ikke alt, penger kan ikke fikse tilhørighet og røtter.

Selv bor jeg 6 km unna Uthaug, og jeg ser og HØRER flyene ta av hver dag, hører at de kommer tilbake også ja. Det er støy, masse støy, men det var det med F-16 flyene også synes jeg. Noen ganger så er sånn at man ikke hører hva man selv tenker, og er du midt i en samtale er det bare å vente til flystøyen har gitt seg, så det er mye støy.

Men, vi lever med det, vi, utrolig hva man blir vant til også.

Forsvarsbygg var på befaring hjemme hos oss også, hele nabolaget faktisk. Forsvarsbygg kom fram til at vi skulle få byttet et par vinduer og en altandør, som skulle gjøre støyen mindre inni huset. Vi takket nei vi, så ikke helt poenget med det. Hvis du bytter kun det ene vinduet i karnappen og ikke det andre, da er det bare tull i mine øyne. Vinduene står ved siden av hverandre og det er like mye støy foran begge vinduene.

Men på fine sommerkvelder, drar vi til Uthaug, går kveldstur på stormolon, for Uthaug har verdens vakreste solnedgang, det er jeg sikker på.

Det er så vakkert å stå ytterst på moloen og se på solnedgangen, se utover sjøen, høre på måkene, kjenne duften av tjære og sjø, det er gode barndomsminner det.

Amiche har vært med mange ganger, så hun er godt kjent på moloen.

Hundene er med, masse spennende lukter og lyder på moloen.

Amiche har vært med mange ganger, så hun er godt kjent på moloen.

Heman helt ytterst på moloen.

Koselig å sitte på benken ytterst på moloen og se utover sjøen, alle båtene som ligger i havna,

en gang var det et travelt lite fiskevær.

I nasjonal verneplan for fyrstasjoner omtales Kjeungskjær som en meget særpreget fyrstasjon. Anlegget vurderes til å ha stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor fyret. Fyrstasjonen ble fredet i 2000.

Det var litt om kveldstur, barndom, nåtid, flystøy og riving av et lite samfunn. Livet må jo gå videre jeg skjønner det, utvikling skjer, og man må jo henge med. Jeg har mange ganger tenkt at jeg er glad for at bestemor og bestefar slapp å oppleve nedrivingen av Uthaug, men likevel så tror jeg de vet det, enda så rart det høres ut. Jeg drømte en natt at jeg og  bestefar satt på grusveien nedenfor huset ,og han sa at han viste at huset var borte og at det var greit nå. Rar drøm som føltes veldig virkelig.

Ønsker deg en fin dag 🙂

Monika

 

Den henkekøya altså:)

Ja, den hengekøya altså!

Jeg får nesten ikke gjort noe for tiden, jeg ligger bare i hengekøya og koser meg.

Det bare så deilig og avslappende, og det er noe jeg virkelig hadde behov for.

For jeg er en mester i å stresse, selv om jeg prøver veldig å ikke stresse.

Nå har jeg post traumatisk stress og angst, det er en del av livet mitt, og jeg har lært meg å leve med det, selv om det gir meg noen begrensninger.

Det er til tider veldig slitsomt, så det å finne gode avslapningsmetoder er viktig for meg.

Jeg stresser til og med noen ganger med håndarbeidet mitt, legger alt for mye press på meg selv.

Det gjorde jeg så til de grader i en periode at jeg gikk på en skikkelig smell. Da måtte jeg rett og slett ta pause fra alt. Så når jeg begynner å stresse nå, så må jeg bare ta meg i det, legge meg i hengekøya og slappe av.

Hengekøyen ble kjøpt på Bohus. Jeg skal lage en liten koselig oase der, med blomster og diverse planter i krukker, et lite bord, litt lys osv, jeg må bare ta en tur på gartneriet en dag.

Jeg synes det er viktig og støtte blomsterbutikker og gartnerier.

Personlig synes jeg at de selger alt for mye blomster og planter på for eksempel Rema, så støtt småbedrifter hvis du kan 🙂 det var dagens oppfordring fra meg.

Jeg jobber fremdeles med sokkene, og dette er sokk nr 2.

Hælen på disse sokkene strikker jeg med german short row.

Enkel hæl å strikke, og den sitter også godt på foten.

Oppskrift på sokkene kommer snart jeg er ferdig med de, i løpet av uka her tenker jeg.

 

Deilig og avslappende, jeg og Herman sovnet i hengekøya en dag, og det var bare så deilig.

Amiche vil ikke oppi, så hun ligger ved siden av eller under.

Sønnen i huset måtte også prøve hengekøya:)

 

Til og med mannen min syntes det var deilig å ligge der.

Måtte få med et bilde av Amiche i hengekøya også selv om hun ikke vil oppi.

Det ble en kjapp fotoseanse det ja gitt 🙂

Det blir nok min lille oase dette 🙂

Takk for at du tittet innom, og ha en fin dag.

Monika

Det går da fremover :)

 

Som vanlig har jeg vært på tur med hundene i dag også før jeg begynner med håndarbeid.

I dag gikk turen rundt Rusaset, og det er en tur på ca 3 km.

Amiche er godt vant til å gå turer hver dag, men Herman, han er jo bare liten enda, så 3 km er litt langt for han.

Han må bærer vi litt, men det er bare koselig.

 

Akkurat passelig turvær i dag.

 

Det er ikke så enkelt å være liten og komme seg over alle steinene.

Amiche er godt vant til turer, stor stas det,

og hun vet at go`bitene er i lomma mi.

 

Stig har fri i dag, så han også ble med på tur:)

 

Venter på go`bit 🙂

Og for oss tobeinte venter det go`bit når vi kommer hjem.

Kake og kaffe er aldri feil etter en koselig tur.

Kaken bakte jeg i går, det er en sukkerfri kake, og den er helt enkel.

Egentlig så liker jeg best å bake kake fra bunnen, men i går jukset jeg litt da.

Jeg kjøpte ferdig kakeblandig på Sunkost….

 

Og sjokolademousse, 2 pakker.

Det skal være melk i sjokolademoussen, men jeg bruker å blande væskeblandingen med 1 del vann og 1 del laktosefri kremfløte.

Da blir den ekstra god, og dette er faktisk favoritten til yngste sønn vår.

Til bursdagen hans bruker jeg å lage rullekake med sjokolademousse inni, sukkerfri den også.

Kaken er jo ganske enkel, lager den som forklart på pakken, avkjøler og deler bunnen i to.

Viktig å dynke kaken godt.

Denne gangen dynket jeg med vann, funker bra det å.

Sjokolademoussen og kremen til kaken, lagde jeg mens kaken sto i ovnen,

og når kaken er ferdig avkjølt er det bare å fylle på med sjokolademousse.

Kremen har jeg laget av laktosefri kremfløte og sukkerfri vaniljekesam som jeg pisker godt sammen til en passe stiv krem, smaker til med litt sukrinmelis.

Fordeler kremen den over kaken og pynter med sukkerfritt gotteri.

Da er det bare å nyte 🙂

Personlig synes jeg at kaken er best når den har fått stått en stund.

Og da er det endelig tid for litt håndarbeid.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke lage flere koftedesign med masse mønster,

men det varte ikke lenge gitt, for nå er jeg sannelig i gang igjen.

Men denne gangen tar jeg det med ro, jeg stresser ikke med strikkingen slik jeg har hatt en tendens til å gjøre før.

Jeg har det ikke travelt med å bli ferdig, så nå koser jeg meg med strikkingen,

og det går sakte men sikkert fremover.

Koften er strikket høyere bak, med teknikken german short rows.

German short row strikkes frem og tilbake, så valgte jeg å ikke strikke mønster der,

men jeg har en veldig god plan 🙂

Det blir noe fint bak på koften også.

 

Jeg håper du har en fin fredag 🙂

Monika

 

Ut på tur, aldri sur😊

Søndager er turdager for meg og mannen min. Det er så koselig, og jeg gleder meg hele uka til helg og tur i vakker natur.

Altså, jeg går turer hver dag med hundene våre, men i helgene er det oss 2 og hundene, og vi drar på litt lengre turer enn jeg gjør i ukedagene.

I dag gikk turen til Grønnvatnet. Der er det gapahauk og benker. Og om sommeren er det kjempefint å bade der.

For oss som bor på flate Ørlandet er det godt å få brukt kroppen og gå i ulendt og oppover terreng.

Stig, Amiche og Herman. Viktig med godbiter på tur.

Både vi og hundene storkoser oss, og vi tar oss god tid, nyter vakker natur,

klukking fra små bekker og fuglelyder.

Det er ikke bestandig Amiche vil være med på bildet

Turen er ca 2,7 km en vei, men for oss som er vant til flat vei føles det mye lenger.

Kanskje jeg burde gå oftere, men det er ikke så enkelt med småtassene våre.

Trappa er en del av veien opp til Grønnvatnet. Den siste delen av veien opp er klatring i steinrøys, som ikke er rasfarlig.

Begge hundene må bæres opp trappa, for det er langt mellom trinnene for dem.

Litt grått, kaldt og en del vind på Grønnvatnet i dag, men likevel så utrolig vakkert.

Det er deilig å sette seg ned i gapahauken etter turen oppover. Da er det fram med kaffen og kjeks, og bare nyte livet og utsikten.

Amiche vil ha noe godt hun også.

 

Koser oss på Grønnvatnet.

Herman var sliten etter turen oppover selv om vi bar han mesteparten av veien opp. På turen ned fikk han sitte i sekken, inntullet i skjerfet mitt.

 

Turen ned er super for å trene balanse, den blir jo dårligere med årene.

Jeg gjør yoga hver dag så balansen er ganske god,

men likevel aldri feil å få litt ekstra balansetrening.

De er så fine disse gamle treskiltene, jeg håper de aldri blir fjernet.

Amiche har korte bein hun også, så hun ble sliten og måtte bæres et godt stykke ned.

 

Nytt strikkeprosjekt

Jeg har også begynt med en kofte som er strikket ovenfra og ned.

Den strikkes i finull fra Rauma garn på pinner nr 3.

Jeg liker små mønsterrapporter godt så det har jeg laget til denne koften også.

Jeg strikker når jeg har tid, jeg har sluttet å stresse med håndarbeidet mitt slik jeg gjorde en periode. Stress gjorde at jeg mistet gløden og kreativiteten, men nå er jeg på plass igjen, og det føles godt.

Ja, sånn har min søndag vært så langt. Nå er det middag som står for tur, og i dag skal vi ha kveite med sandefjorsmør, poteter og grønnsaker, det blir godt det.

Monika:)

 

Kroppen sitter fast i sofaen

I dag er det en sånn dag hvor jeg ikke kommer i gang med noen ting, det står liksom stille.

Jeg tenker på alt jeg burde gjøre, komme igang med, men nei, kroppen sitter liksom fast i sofaen.

Jeg tenker at jeg skal strikke litt kanskje, eller gå opp på syrommet å sy litt.

Jeg har ting jeg må bli ferdig med, jeg har en ny veske under planlegging, og jeg har et nytt spennende koftedesign på pinnene.

Så jeg mangler ikke ting å gjøre akkurat.

Sånne dager… hva skal man gjøre med sånne dager?

Monika

 

 

 

Jeg måtte gå på en skikkelig smell

 

Meg som 16 åring.

Da jeg var ung og skulle på videregående drømte jeg om å gå på tegning form og farge som det het den gangen, men jeg turte ikke å søke fordi jeg ikke var flink til å tegne.

I stedet havnet jeg på folkehøgskole på Skogn. Det var et kjempefint år det, jeg fikk vennskap der som faktisk er med meg den dag i dag og som betyr mye for meg.

Kari og jeg bodde på samme rom på folkehøgskolen, og vennskapet det er like godt enda.

Men drømmen min var å designe, strikke, hekle, sy ja kreativ utfoldelse rett og slett, men fremdeles turte jeg ikke å søke på den linja jeg ønsket å gå. Jeg endte på husstell linje i stedet, og jeg tenkte å bli kokk, kreativt arbeid det også.

Altså kokkeyrket er ikke noe for meg, jeg elsker å bake, jeg liker å lage mat, men jobbe som kokk, nei det er ikke meg. Jeg fikk meg ikke noe utdannelse i det hele tatt jeg, det ble bare rot alt sammen.

Det endte med at jeg ble gift og fikk barn, og jeg jeg jobbet litt i barnehage, skobutikk, i den lokale avisen, blomsterbutikk, og  til slutt endte jeg opp som servitør på hotellet her jeg bor.

For at jeg skulle bli det som var meningen at jeg skulle bli måtte jeg gå på en skikkelig smell, og det gjorde jeg til gangs.

Selv om jeg har strikket og heklet siden jeg var 7-8 år hadde jeg aldri fulgt drømmen min om å designe, kun strikket og heklet etter oppskrifter fra andre. Jeg tror jeg har strikket alle OL og VM gensere samtidig som jeg drømte om å lage egne mønster.

Og det var den smellen da, den var tøff, varte faktisk i mange år, og jeg er ikke helt frisk enda, jeg fikk diagnosen PSTD og angst. Og det har jeg slitt med hele livet, men det var først da smellen kom at jeg fikk den rette hjelpen og en diagnose.

Håndarbeidet er med overalt.

Håndarbeidet har hjulpet meg gjennom livet, og nå fikk jeg enda mer hjelp hvis jeg kan si det slik, for jeg begynte å designe, og det hjalp meg så mye, og endelig i slutten av 40 årene fulgte jeg designdrømmen min.

Så nå er jeg her, lever et rolig liv sammen med mannen min og yngste sønn som bor hjemme. Jeg har en stor familie og mange barnebarn som ofte er innom på besøk, og barnebarna mine er det så gøy å strikke til.

Yngste barnebarn og meg 🙂

Jeg har også vært heldig å fått mange oppskrifter i ukeblader, og den koften som åpnet døren for meg var sommerkoften 2016. Siden den har det gått slag i slag, og det er jeg bare så takknemlig for.

Sommerkoften 2016.

Det var kort fortalt om meg, og om hvordan jeg endelig kom på rett hylle i livet til slutt 🙂

Strikkemønster

Prosjektvesker og strikkepakker

Ha en fin dag 🙂

Monika

Har du sett verdens søteste Herman?

Hei

Vi har kjøpt oss en liten dvergdachs, og han er bare så skjønn.

Han heter Herman og er hele 14 uker gammel nå.
Han er bare så skjønn.

Dagene er  fylt opp med hunder og håndarbeid, jeg har ikke et kjedelig minutt i løpet av dagen.

Tygger på alt hele tiden 🙂

Det er mye jobb å få en hund husren,  man  må passe på hele tiden. Heldigvis har det gått ganske greit med Herman, han er så og si husren nå.

Vi har også verdens skjønneste og snilleste jack russell jente. Hun heter Amiche ( det betyr venninne på italiensk) og er hele 5 år.

Herman lærer masse av henne.

I tillegg til hundene så holder jeg på med å sy, strikke og hekle.

Akkurat nå har jeg 2 strikkeprosjekt jeg jobber med, genser og sokker.

Sokker med etterpåhæl .

Håper på å bli ferdig med sokkene i dag, slik at jeg kan fortsette å strikke på genseren i løpet av kvelden.

Genseren blir strikket ovenfra og ned.
Dette er genser nr 2, den strikker jeg i str S.

Garnet jeg strikker i er flora fra drops, og jeg bruker pinner nr 3,5 .

Veldig gøy måte å strikke ovenfra og ned, på, skulderpartiet blir kjempefint synes jeg.

Denne måten er et godt alternativ til raglanfelling og rundfelling.

Detter er den første genseren. Romslig og god i størrelsen. Denne er strikket i str M.
Datterskatten min Elisabeth, stilte opp som foromodell da hun kom innom en tur.

Sånn går no dagan som vi sier i Trøndelag:)

Ha en fin helg:)

Monika

 

 

 

4 gode grunner for at kreativitet er bra for deg

Det er mange som tror at kreativitet er bare noe som noen har, men sånn er det ikke.

Alle er kreative på en eller annen måte.

Kreativitet er så mye, det er noe du liker å gjøre og som faller naturlig for deg

Noe som gjør deg glad.

Da jeg var ung trodde jeg at jeg ikke var kreativ fordi jeg ikke kunne tegne.

Så da tiden kom for å søke på videregående skole fulgte jeg ikke drømmen min.

Jeg ville nemlig gå tegning, form og farge(som det het den gangen) men turte ikke å søke, eller for den saks skyld tenke tanken på at om jeg kom inn, for hvordan skulle det gå, for jeg kunne jo ikke å tegne.

Jeg lot det stoppe meg, men drømmen den levde inni meg.

Jeg hadde så lyst til å lage, designe, strikke, sy, hekle ja alt bare flommet over inni meg.

Først i begynnelsen av 40-årene begynte jeg å leve ut drømmen sånn litt etter hvert, og det var en glede det kan du tro.

Kreativitet er så  mye, du må ikke la deg deg stoppe av hva du ikke kan, men gjør det du kan gjøre.

Kreativitet er f.eks: å skrive dikt, skrive en bok, brodere, synge, være skuespiller, lage skulpturer, male, tegne, hekle, sy, jobbe med blomster, strikke, fotografere, bake osv

Kreativitet er rett og slett å skape noe som gjør deg glad, som får hjertet ditt til å synge.

Og du det beste av alt er at du kan utvikle kreativiteten din, lære deg nye ferdigheter og teknikker.

Min kreativitet er strikking og hekling.

Litt enkel sying blir det også, men jeg lærer etterhvert.

 

Kreativitet godt for deg fordi:

1.Det reduserer stress når du jobber med noe som gir deg glede, det roer deg ned..

2.Det å være kreativ, altså gjøre noe som du liker, har en positiv effekt på angst,det virker dempende fordi det gir deg noe annet å tenke på. Jeg har mye angst, og håndarbeidet/kreativiteten min hjelper meg til å tenke på andre ting.

3. Det gir deg mestringsfølelse, som er god å ta med seg gjennom dagen.

4.Og for mange kan det også hjelpe mot kroniske smerter

Kreativitet er godt for deg, så bruk evnene dine, det gir deg gode og positive dager.

 

Ha en fin og kreativ dag 🙂

Monika

monikamdesign.no

 

 

 

 

 

 

Oppskriften på suksess

(bildet lånt fra google)

Ifølge Rockefeller er oppskriften på suksess å stå opp tidlig, jobbe hardt og finne olje.

Jeg har lyst til å forandre litt på den og si:

oppskriften på suksess er å stå opp tidlig, jobb hardt, og finn din livsoppgave.

Jeg tenker at suksess kan være så mye, det trenger ikke å være å bli rik på penger og berømmelse, men personlig vekst og trivsel.

Det er så alt for lett å bli revet med av livets kjas og mas at vi helt glemmer eller ikke hører vår indre stemme.

En stemme som vet mye om deg og din livsoppgave.

Nå tenker du sikkert at jeg prater bare tull, men det faktisk sannhet i det jeg skriver.

Det er veldig mange som omskolerer seg når barna blir store, når livet blir mindre hektisk.

Man realiserer man seg selv, lytter til den indre stemmen.

Jeg har vært der jeg også, så travelt da barna var små, jobb, skole, ja alt som hører til i en småbarnsfamilie.

Jeg var meg da også, bare i en annen rolle som var livet mitt akkurat da, og jeg elsket det også, jeg var på plass i livet da også, følte at alt var riktig.

Nå har jeg bare 1 barn hjemme, en herlig 15 åring på full fart fremover, og de andre barna mine har blitt voksne med egne familier, og  jeg har endelig tid til å være meg, gjøre det som er meg, leve ut min kreative livsoppgave.

Endelig er jeg på plass i meg selv.

Jeg tror det er viktig å få gjøre det som er meningen med livet, og det er ikke egoistisk, det er rett og slett å få være den man er.

Jeg er kjempelykkelig når jeg er sammen med familien min, mann, barn og barnebarn, storkoser meg, jeg elsker familien min over alt  her på jord,

men sjelen min danser når jeg lever ut min livsoppgave.

Og det gjør jeg hver dag, strikker, hekler og syr.

Jeg elsker å være kreativ.

Designer egne produkter.

Jeg strikket da barna var små også, men da var det kun etter oppskrifter som OL, VM og andre populære mønstre.

Men drømmen var hele tiden å designe egne strikkeplagg.

Og nå er jeg der faktisk, jeg har realisert meg selv og min drøm.

Jeg har stått opp tidlig, jobbet hardt og endelig funnet min livsoppgave som har ligget å ventet på å få komme frem.

Suksess måles ikke i penger eller berømmelse, men din følelse i livet, er du fornøyd/lykkelig er det et liv med suksess.

Jeg vet at livet ikke er så enkelt bestandig, og det skal det heller ikke være, alle har noe å slite med, det har jeg og. Man lærer av negative hendelser også, det blir til en livserfaring som kommer godt med senere i livet.

Jeg har vært i mange tøffe og harde runder i livet, men jeg har lært at livet blir roligere etterhvert, og at man faktisk klokere også 🙂 livserfaring, som man kanskje tenker at dette skulle jeg ha vist for 20-30 år siden.

Men er det noe jeg har villet sagt til 20 årige meg, så er det at:

alt blir bra til slutt, selv om det ikke føles sånn til tider.

 Ønsker deg en fin dag 🙂

Monika

 

 

Er du flink til å planlegge?

Jeg prøver å planlegge hva jeg skal strikke og hekle framover.

Jeg har mange ideer i hodet av ting som jeg bare må få laget, men noen ganger så går det rett og slett stokk over stein.

Jeg fikk plutselig litt strikkesperre selv om jeg holder på med en kofte som kommer til å bli berre lækker som vi sier i Trøndelag 🙂

Jeg bare må hekle kosedyr for tiden jeg, så da ble det tull med strikkeplanleggingen min ja.

 

Nå har jeg heklet, mus, rev, pingvin og den siste figuren jeg heklet er en ku, enda er jeg ikke ferdig kjenner jeg.

Så den planlagte kofta får bare ligge på vent den.

Trøster meg med at disse heklekosedyrene er kjempefine julegaver, og det må jo ha en hensikt at jeg bare må hekle.Kanskje det blir noe ekstra ut av det? man vet aldri.

Uansett så følger jeg håndarbeidslystene mine og gjør det som på en måte roper på meg inni hodet, ja det høres nok rart ur, men sånn er det altså.

Jeg selger også en del av disse kosedyrene selv om jeg ikke har lagt de inn i nettbutikken min.

Så vil du kjøpe et kosedyr å gi i julegave for eksempel, send meg en mld.

Kosedyrene koster 350 kr pr stk + porto som er ca 69-85 kr.

Alt etter hvilket kosedyr som sendes har jeg funnet ut.

Mer av det jeg lager finner du HER

Ønsker deg en fin dag 🙂

Monika