Vi dro på kafe, Monika og jeg, en liten koselig kafe, perfekt for en photoshoot. Kjempekoselig lokale som gir god stemning, da blir det lekre bilder også.
Monika er min faste modell, hun er en sånn person som trenger bare å smile så blir bildene fine.
Dråpekofta er strikket av alpakka garn fra Sandnes garn, et herlig og mykt garn.
Jeg strikket lue og sokker i samme slengen også jeg.
Garnet egner seg ikke som sokkegarn selv om det varmer, så disse sokkene passer best til å brukes når man sitter rolig, men som sagt de varmer godt og er utrolig myke og gode.
Sitter her på sykehuset sammen med mannen min, og minste sønnen min på 13 år som har operert foten sin.
Sønnen min sover, han er ferdig med operasjonen, og alt gikk bra.
Vi skal være her på sykehuset nesten en uke,og det får meg til å tenke på da jeg var 7 år og lå på sykehuset i Oslo. Jeg husker alt som om det var i går.
Jeg hadde alvorlig hjertefeil og skulle operers, uheldigvis så ble jeg forkjølet, og de måtte vente med operasjonen, men jeg fikk ikke reise hjem, måtte være på sykehuset. Det tok sannelig hele sommeren før jeg ble frisk fra forkjølelsen.
Det var veldig traumatisk for mine foreldre fikk ikke lov til å være der, slik jeg og min mann er sammen med sønnen vår på sykehuset.
Jeg var 7 år og alene.
Foreldrene fikk låne en leilighet i Oslo så de kom å besøkte meg, men det ble ikke det samme. Jeg husker jeg var redd, og det sitter nok i meg for minnene blir veldig sterke her jeg sitter nå på sykehuset sammen med sønnen min.
Jeg er så glad for at vi foreldre får være her sammen med han. Han slipper å våkne alene, ligge på rommet alene, vi er der hele tiden.
Han føler seg trygg, og det er godt for oss foreldre også.
Jeg har med mitt beroligende hjelpemiddel, håndarbeidet mitt, og det går unna her jeg sitter å strikker og tenker tilbake, jeg er veldig glad for at det ikke er slik i dag som det var da jeg var barn.
Nå et det et sjal jeg har på pinnene, det tror jeg blir ferdig de dagene vi skal være her på sykehuset.
På den blå og hvite sokken har jeg strikket mønster ut tåen, mens på denne rosa og hvite har jeg kun strikket hvit tå, gøy å gjøre litt forskjellig også:)
Har du så smått begynt å tenke på julegaver, eller venter du til litt senere, litt nærmere jul?
Tiden går så alt for fort, og skal jeg rekke å lage alt jeg tenker å lage, ja da er det bare å strikke som bare det.
Det er noe med det som er håndlaget, det blir mer personlig gave til den som får det. Og hvorfor ikke gi noe man trenger, som for eksempel strikkede sokker. De fleste har kanskje mer enn nok av ting og stæsj som tar opp plass i hyller og skap.
Har du tenkt å strikke, så er kanskje disse sokkene og luen fin julegave til noen du har lyst til å lage noe til.
Ekstra koselig for meg da(og jeg er så rørt og glad, koftene er så vakkert presentert i bladet), er at det er ca 10 sider med kofter til store og små som jeg har designet.
Også den orange koften på framsiden av bladet har jeg designet.
Finner du ikke bladet i butikkhyllene kan det også bestilles på sms, send STRIKK2018 til 2205, bladet koster 99,-
Nå for tiden lager jeg en del småstrikk og kjappstrikk, som dette okerfargede skjørtet:
