Jeg tenker at tiden er noe det mest verdifulle vi har, og jo gamlere jeg blir jo fortere føler jeg at tiden går.
Derfor har det blitt mer og mer viktig for meg å realisere drømmer jeg har, ting jeg har lyst til å gjøre, ting jeg har lyst til å lage.
20, 30 og noen av 40 årene mine brukte jeg på å oppdra barna mine, gjøre det som foreldre gjør. Det er en tid jeg minnes med stor kjærlighet, og jeg føler meg heldig som fikk ha fine år med barna mine, og vi har fremdeles fine stunder og gjør ting sammen, men nå er de voksne med egne familier❤️og er opptatt med sitt de også.
Nå er det min tur, min tid, og jeg synes det er godt med den friheten til å bruke tiden min på meg og mine drømmer.
Designerdrømmen jobber jeg med hver dag, både syr og strikker. Jeg har til og med mitt eget firma, tenk det.
Det drømte jeg om da jeg var yngre, nå er det virkelig. Jeg syr vesker på bestilling, jeg designer strikkeplagg og hekler/ designer kosedyr🧵
Nå har jeg fått tid til å realisere meg selv og mine drømmer. Tiden er utrolig verdifull, så jeg nyter den så godt jeg kan😊
Det håper jeg du også gjør. Har du drømmer som du ønsker å realisere men tiden strekker ikke til akkurat nå, ikke slutt å drømme for det, for plutselig en dag får du tid til drømmen din.
På torsdag dro vi (mannen min, meg og hundene våre) til Savalen for å få litt fri fra hverdagslivets travle dager. Det var så deilig å komme seg bort litt og nyte livet i fantastisk natur.
På fredag gikk vi lang tur, ca 8 km, hundene var med de også. Heldig med været var vi og, sola skinte hele tiden.
Strikkingen var selvfølgelig med på turen.
Jeg strikker inni bilen mens mannen min kjører, det hjelper mot angst og indre stress.
Jeg koser meg også med strikkingen når vi tar pauser på tur.
På lørdagen satte vi snuten hjemover. Vi kjørte innom Røros en tur, spiste på bakeriet før vi tok fatt på siste etappe til Fosen.
Jeg trengte virkelig disse dagene for jeg jobber så hardt med det lille firmaet mitt, strikker, syr, lager mønster, svarer på mailer osv. Det er gøy, men det krever mye jobbing å få til noe, og jeg ønsker jo å få til det jeg har drømt om nesten hele livet.
Nå er jeg klar for nye dager på syrommet, og jeg har en ny kofte som vokser inni hodet, ser den for meg, både mønster og hvilket garn jeg skal bruke. Det er mye på gang som jeg gleder meg til å ta fatt på i ukene som kommer.
Jepp, der har du meg, en introvert person med angst og post traumatisk stress som prøver å henge med i verden.
Det skulle man ikke tro om deg er det mange som sier, for det vises ikke utenpå. Nei det gjør kanskje ikke det, men inne meg er det kaos, fullstendig kaos. Det føles som om jeg skal hoppe i fallskjerm hver eneste gang jeg er mer sosial enn mitt introverte vesen takler.
Jeg prøver å få til noe her i verden, realiserer meg selv som det så fint heter.
Og drømmen min den har jeg jobbet med siden 2016, eller egentlig hele livet. Den begynner å bli til noe, men skal det bli mer må jeg nok være mer sosial ja. Og det skremmer faktisk vettet av meg.
Kanskje jeg skal fortelle hva jeg fyller tiden min med, jeg glemte det et lite øyeblikk her nå 😊
Altså, da jeg var ung drømte jeg om å holde på med håndarbeid hele tiden, strikking, hekling og søm.
Men det ble ikke slik, livet kom i form av barn, jobbing, ektemann, skilsmisse, vanskelig tider og et sammenbrudd.
Sammenbruddet var forferdelig og jeg endte opp hos en utrolig flink traume psykolog som hjalp meg på bena. Jeg ble ufør, og jeg kunne endelig ta meg tid til å samle meg. En dag om gangen. Jeg har brukt mange år på å reparere min psykiske helse så godt det lar seg gjøre.
Håndarbeidet har vært med meg hele livet, men nå begynte jeg så smått på drømmen min, nemlig å designe egne strikkeplagg.
2016 designet jeg sommerkoften 2016 og den kom i bladet Familien, året etter var den i Norsk Ukeblad og året etter der var den i Hjemmet.
Siden da har det blitt mange kofte i bladet familien. Jeg har til og med vært i et svensk strikkeblad som heter Sticat og sånt.
Ja, så langt så går jo alt bra, jeg har til og med designet en egne prosjektvesker som jeg syr på bestilling.
Alt fungerer greit så lenge jeg kan sitte hjemme å bare holde på med mitt. Jeg deler på instagram og facebook, men jeg skjønner at hvis jeg skal komme lengre så må jeg ut blant folk, og det er skummelt for meg. Da må jeg ha på meg fallskjermen og prøve å hoppe. 1,2,3 hopp, nei, jeg klarer ikke…
Jeg har så dårlig erfaring med mennesker, jeg stoler ikke på noen andre enn meg selv, mannen min og barna mine.
Så hvordan skal jeg komme videre da? Ja, det jeg lurer virkelig på. Jeg jobber hver dag, strikker og syr. Jeg deler på instagram og facebook, jeg prøver å være ekstrovert på sosiale plattformer. Jeg deler litt om meg selv, det er skummelt, men jeg vil jo at folk skal se hva jeg holder på med, og kanskje bestille en veske eller kjøpe et strikkemønster av meg, det er jo drømmen min.
Det hadde vært skikkelig gøy å få være med på godmorgen Norge på tv 2, få vist fram det jeg designer, kofter gensere, vesker og sekker.
Men det er nok uoppnåelig på mange måter det. Jeg synes det er skummelt selv om det er en drøm, og det er jo ikke sikkert at jeg er interessant for godmorgen Norge heller da 😉
Ja, det er drømmen min, nå ut til folk med det jeg lager. Jeg legger så mye sjel i hver ting jeg produserer, at jeg på den måten deler jeg faktisk en bit av meg selv hver gang jeg legger ut et nytt produkt jeg har designet.
Jeg må vise frem mitt siste koftedesign, det er Ovidakofta. Den er strikket i finull og tumi fra Rauma garn.
Kunsten er vel egentlig bare å akseptere seg selv, gjøre det man klarer å være stolt av det. Ikke se så mye på hva andre tør å gjøre.
Du finner meg på sosiale medier som denne bloggen, instagram og facebook.
Jeg heter monikamdesign overalt, så det gjør det lett å fine mine sosiale kontoer.
Nettbutikken min heter også monikamdesign, den finner du her: MONIKAMDESIGN.NO
Hvis du har hørt om det så er det supert altså, hvis ikke så skal jeg fortelle deg litt om det.
Dette er for deg som har lyst til å lære å sy, deg som kan litt, og for deg som vil ha fine symønster tilsendt hver mnd.
Til deg som er nybegynner: Har du som jeg tenkt at så moro det hadde vært å kunne sy, bare bitte litte grann?
Sy enkle ting som penal, forskjellige små mapper, enkle vesker
Det kan du lære i Kreativ syglede, for her blir det enkle symønster med bilder som hjelper deg til å realiser sydrømmen din.
Du fil få et nytt mønster tilsendt hver mnd + sytips og syforklaringer som hjelper deg med forskjellige syteknikker.
Mitt motto er kan jeg, da kan du også.
For jeg også hadde en drøm om å sy, ja den drømmen hadde jeg allerede som tenåring, men det ble først i voksen alder at jeg fikk mulighet til å realiser sydrømmen min. Og nå vil jeg hjelpe deg til å realisere din sydrøm.
Til deg som kan litt: her kan du lære mer slik at du blir mer selvstendig syer, syteknikker osv
Til deg som er erfaren: her får du fine symønster som du kan sy til deg deg selv eller sy gaver til noen du har lyst til å glede.
Felles for alle er at det blir sendt et mønster hver mnd, altså 12 mønster i året + litt ekstra innimellom 🙂
Alt dette for kun 159 kr pr mnd, og du, det supre er at det er ingen bindingstid, du kan si opp abonnementet når det passer deg.
Hvorfor sy selv:
1. Det gir deg en helt herlig mestringsfølelse
2. Det er ikke så vanskelig som man kanskje tror.
3. Det er økonomisk
4. Det er gøy å lage egne ting
5. Kjempefine gaver som det ligger mye omtanke bak
6. Det du lager er unikt, og du lager det i stoffer og farger du liker.
7. Det er en kjempefin hobby som øker kreativiteten din
Du trenger ikke en fancy symaskin med alskens sømmer, den maskinen du eventuelt har er mer enn god nok.
Du får mønster på fine vesker og punger som du kan ha selv eller gi i gave.
Selv om du nå kanskje tenker at dette klarer jeg ikke å sy så må jeg bare si du tar feil 🙂
Man må bare prøve, og som mitt motto er kan jeg, så kan du også.
Det er stor mestringsfølelse når man har sydd en ting, og det er så gøy få til.
Ja, jeg sier endelig for det er en stund siden jeg laget et nytt strikkedesign, selv om jeg har en del prosjekter liggende som jeg har skulle vært ferdig med for lenge siden.
Men, alt til sin tid, jeg har vært litt opptatt med å sy, for jeg har en litt hårete plan for veskene jeg lager, men den planen er litt hemmelig foreløbig.
Jeg jo gjort ferdig denne luen da som jeg har kalt for Billie lua, det er fordi den er tent til både gutter og jenter, selv om jeg kun har strikket litt jentete utgaver foreløpig.
Oppskriften er laget fra 2 til 10 år.
Luen har enkel strukturstrikk, og jeg har laget en video som viser hvordan man strikker mønsteret.