Endelig et nytt design

 

Ja, jeg sier endelig for det er en stund siden jeg laget et nytt strikkedesign, selv om jeg har en del prosjekter liggende som jeg har skulle vært ferdig med for lenge siden.

Men, alt til sin tid, jeg har vært litt opptatt med å sy, for jeg har en litt hårete plan for veskene jeg lager, men den planen er litt hemmelig foreløbig.

Jeg jo gjort ferdig denne luen da som jeg har kalt for Billie lua, det er fordi den er tent til både gutter og jenter, selv om jeg kun har strikket litt jentete utgaver foreløpig.

Oppskriften er laget fra 2 til 10 år.

Luen har enkel strukturstrikk, og jeg har laget en video som viser hvordan man strikker mønsteret.

Både video og mønster finner du på nettsiden min.

Luen er strikket med 2 garnkvaliteter, Vilja og Alva fra Solberg spinderi.

Luen er strikket på pinner nr 3,5, jeg har godt kunnet brukt tykkere pinner, men jeg ønsket at luen skulle være ganske tett så den varmer godt.

PÅ denne luen har jeg lekt litt med mønsteret og strikket med 2 farger, det ble jeg ganske så fornøyd med.

Jeg skal strikke flere luer, og de blir julegave til noen små prinser og prinsesser som jeg er glad i.

Har du også lyst til å strikke luen så finner du mønsteret her: BILLIE LUA

Ønsker deg en riktig fin fredag 🙂

Monika

Se her!😊

 

Ja, se her,  her er en ny prosjektveske som er utrolig praktisk og har høy bruksverdi.

Vesken er godt gjennomtenkt, og den er designet og håndlaget av meg.

Når jeg sier godt gjennomtenkt er det ut ifra egne erfaringer

for hvordan jeg ønsket en prosjektveske skulle være:

# det skal være lett å ta med seg

# ha både lange og korte håndtak, hvor det ene kan justeres og tas av.

#god plass inni til det jeg trenger å ha med meg, gjerne plass til et helt kofteprosjekt.

# lommer til småtterier, som kalkulator, liten saks, maskemarkører, ekstra strikkepinner, målebånd osv

#lommer på utsiden også, hvor mobil og pengebok(hvis man bruker det enda) sminke og andre viktige ting er enkelt å få tak i.

#vesken snurpes enkelt igjen på toppen

Veskene blir ikke helt like da de er håndlaget, men utgangspunktet er det samme for alle veskene jeg syr.

Dette er kriteriene jeg har designet monikamdesign prosjektvesken ut ifra,

og slik ble vesken også laget.

Romslig lomme som er foret, og den har god plass til mobil og andre viktige ting.

Jeg bruker min veske hele tiden, den super til oppbevaring/ha med håndarbeid i.

Og, du, vesken er ikke bare praktisk til strikking,

men også andre hobbyer som for eksempel hekling, tegning, brodering osv.

Vesken er foret med matchende stoff

Jeg er litt svak for blomstrete stoffer, men syr også vesker med ensfarget for og topp.

Veskens bakside

Jeg syr også gjerne på bestilling, så ønsker en veske i andre farger

eller stoff jeg har i nettbutikken så syr jeg gjerne det også.

Send meg gjerne en mail hvis du vil ha en veske sydd på bestilling,

kontaktinfo finner du i nettbutikken HER

Ja, og du vil sikkert vite prisen på vesken det er 645 kr + porto.

Materialer koster, og det er mange detaljer på vesken,

så jeg håper du ikke synes den er for dyr.

Ønsker deg en fin dag 🙂

Monika

 

Er du glad i fargen grønn?

Fargen grønn, ja den liker jeg bare bedre og bedre.

Jeg som har vært sånn ros og beige person 🙂

Jeg har faktisk brukt mye grønt som tilleggsfarge i det jeg designer også,

uten at jeg helt har tenkt over det.

Jeg har faktisk kjøpt meg grønne kjoler også, så nå har virkelig kommet ut av fargeskapet,

om man kan si det sånn.

Siden grønn er en ny slags favorittfarge har jeg sydd en veske i den fargen også.

Den er i en kjempefin grønnfarge med litt blomstermønster.

Vesken kan du bruke som vanlig veske eller som en prosjektveske til håndarbeidet ditt.

Vesken er veldig romslig og oversiktlig,  den har 4 innerlommer, og en lomme på utsiden.

Den er selvfølgelig stabilisert med vlieselin og foret med matchende stoff.

Når glidelåsen åpnes helt blir vesken veldig oversiktlig.

Og sånn er den på baksiden.

Vil du se flere bilder og lese mer om vesken finner du den HER

Ønsker deg en fin helg 🙂

Monika

MonikaMdesign 

Hva kan man ha i prosjektvesken?

God morgen

Ny dag med nye muligheter som må nytes.

Har du noen planer for dagen, eller skal du bare ta det som det kommer?

Jeg har en liten plan i dag, jeg skal sy ferdig en veskebestilling,

og etter det blir det litt hekling.

For det er heklegarn og heklekroker jeg har fylt prosjektvesken min med i dag.

Jeg har lyst til å hekle en sau igjen, men siden jeg har klart å rote bort mønsteret

må jeg se etter en sau jeg har heklet fra før.

Dette er det jeg har i prosjektvesken min i dag,

man trenger ikke bare å bruke slike vesker kun til strikkingen.

De kan brukes til alt mulig, rett og slett det du trenger å ha med/oppbevare i vesken.

Derfor kaller jeg det en prosjektveske for den kan brukes til så mye.

Vesken på bildet er sydd i kanvas så den tåler å bli litt bløt utenpå også,

kanskje du kan bruke den som strandveske også?

Dette er i vesken min, en heklet sau, litt garn,

en liten matchende pung, heklekroker, saks

og en maskemarkør, og enda er det plass til mye mer.

Kjempepraktisk veske dette her altså 🙂

Veskens mål:

Høyde: 38 cm
Bredde: 40 cm
Bredde bunn: 10 cm

Vesken har i tillegge 2 lommer på utsiden,

hvor den ene lukkes med glidelås,

der kan man for eksempel ha mobil og nøkler.

Og i den lille pungen, kanskje litt sminke eller noe sånt.

Dette har jeg i prosjektvesken min i dag.

Den kan fylles med akkurat det du trenger å ha med deg.

Kan du tenke deg en slik veske, jeg har 1 stk,

så send meg en mail [email protected]

Vesken koster 545 kr + porto på 55 kr.

Og er du snar så får du med en liten pung også, helt gratis:

Jeg har bare en igjen, så her er det først til mølla som gjelder.

Verdi på pungen er 180 kr 🙂

Pungen lukkes og åpnes med en metallramme som er sydd på for hånd. Over sømmen er det en liten blomsterbord. Super til småtterier 🙂

 

Ønsker deg en fin dag 🙂

Monika

 

En kreativ og fin helg

Helgen har gått så fort, alt for fort, vi har bare tatt det med ro og kost oss sammen.

Jeg har også begynt på nytt med koften som jeg rekte opp før helgen.

Nå er jeg mer fornøyd med mønsteret, da det er mer luftig og ikke så tett og strengt.

Mønsteret er litt sikk sakk og blomster, og jeg bruker de samme fargene.

Så nå er det bare å strikke for å bli ferdig med koften,

jeg har andre strikkeprosjekter på lur i tankene som jeg må får gjort.

Utenom strikkingen så har jeg sydd litt i helgen også.

Denne vesken ble ferdig, og den er allerede solgt 🙂

Jeg tar gjerne imot bestilling på flere vesker.

Ønsker du annen farge så er det bare å spørre altså:)

Jeg synes det er artig å pynte venskene jeg syr litt ekstra inni.

Denne fikk litt blonder på lommene,

og et panelbilde som passet bra til vesken.

Vesken er veldig oversiktlig og romslig.

Jeg må si at det varmer syhjertet mitt at dette veskedesignet har blitt så godt mottatt.

Jeg har allerede fått bestilling på enda en veske.

Fortsetter det slik, når jeg kanskje målet mitt

for hvor mange vesker jeg ønsker å selge i året 🙂

I og med at det har vært så varmt i helgen har vi ikke tatt med hundene på lange turer,

det blir alt for varmt for de, men en liten tur ble det.

Vi har vært på en liten tur til Rusaset.

Det er en runde på ca 3 km, og det er en fin tur.

Vi gikk tidlig før sola kom, det var godt for både oss og hundene det.

Herman drikker litt vann fra Rusasetvannet.

Amiche og Herman i farta 🙂

Neste års produksjon av løvetann er på gang 🙂

Sånn har altså litt av helgen min vært.

Jeg håper at også du har hatt en fin og koselig helg.

Ha en riktig fin dag 🙂

Monika

 

Flystøy og riving av et lite fiskevær

Da jeg var ca 9-10 år flyttet vi tilbake til Uthaug et lite fiskevær i Trøndelag.

Vi flyttet hjem til bestemor og bestefar mens vi ventet på å få vårt eget hjem.

Havna på Uthaug

Sånn veldig kort oppsummert så var det var ikke akkurat så veldig lykkelig barndom, men noen gode minner har jeg da.

Det var fint å bo ved sjøen, jeg var stadig vekk i fjæra og hentet krabber, og det var så gøy.

Vi lekte under bryggene, badet på stormoloen, friheten var stor den gangen.

Ingen voksne var med, hadde det vært i dag hadde nok hele Uthaug blitt meldt til barnevernet for å sette det på spissen.

Her ser vi Nes.

Men vi klarte oss, vi lekte i fjæra, klatret i bruddet, og vi hadde respekt for sjøen, og selv om ikke foreldre var med, var det bestandig voksne ute.

I dag er ikke Uthaug helt det samme. Huset til bestemor og bestefar er revet, mange hus er revet,

til og med fjæra der jeg hentet krabber er også borte.

Jeg synes det er trist at et helt samfunn blir revet pga av industri og flystøy.

Den delen av Uthaug som er revet ligger i rød støysone, så de som bodde der ble betalt ut,

og nå rives alt ned.

En hel historie rives ned.

Akkurat her var huset til bestemor og bestefar.

Selv om det er i overkant med dårlige minner om barndommen synes jeg det er trist å se at huset til bestemor og bestefar er borte på den måten.

Bestemor og bestefar var snille, men bestefar var alkoholiker og det satte sitt preg på barndommen mens vi bodde hos de.

Bestemor var klippen min gjennom hele barndommen, det var henne jeg søkte til, og det var hun som trøstet meg når ting var vanskelig hjemme hos min mor.

De jobbet så hardt for huset sitt, og det var ikke så enkelt for de bestandig heller,

men nå er det borte, hele nabolaget er borte, en hel historie er borte.

Guldteigbrygga

Gulteigbrygga er en liten historie i seg selv, den står ved stormoloen på Uthaug.

Da jeg jobbet på Ørland Kysthotell var jeg med mange ganger og serverte hotellgjester/grupper fiskesuppe på brygga. Da fikk de høre historien om brygga og russere som satt fanget der.

Spennende og interessant historie som ikke må gå i glemmeboka.

LITT OM BRYGGA: Brygga ble bygd i 1938 av Oscar Guldteig og ble frem til annen verdenskrig brukt som base for fiskerier og til salting av sild. Tyskerne rekvirerte brygga under den andre verdenskrig, og i tidsrommet oktober 1941 til april 1942, ble den brukt som fangeleir for 195 russere. 60 av dem omkom her i denne tiden. Russerne som kom til Uthaug var av de aller første som kom til Norge, og deres historie ble presentert for tidligere president i Russland, Boris Jeltsin, da han besøkte brygga i 2004. Etter krigen ble de normale aktiviteter gjenopptatt, og på 1980-tallet ble også brygga brukt som lager.

På vei utover moloen, nydelig solnedgang og lys.

Vi måtte vel ofre noe for å få bli den nye kampflyplassen, det handler om arbeidsplasser, og uten flyplassen her på Ørlandet hadde nok situasjonen blitt verre, jeg skjønner det.

MEN, likevel jeg synes det er så trist.

Det er også de som må flytte fra gårdene sine pga av flystøy, gårder som har vært i familier i generasjoner, de gårdene blir også revet.

Både bøndene og vanlige huseiere som må flytte, får penger, de blir utbetalt, og vipps så er man ferdig med de, men penger er ikke alt, penger kan ikke fikse tilhørighet og røtter.

Selv bor jeg 6 km unna Uthaug, og jeg ser og HØRER flyene ta av hver dag, hører at de kommer tilbake også ja. Det er støy, masse støy, men det var det med F-16 flyene også synes jeg. Noen ganger så er sånn at man ikke hører hva man selv tenker, og er du midt i en samtale er det bare å vente til flystøyen har gitt seg, så det er mye støy.

Men, vi lever med det, vi, utrolig hva man blir vant til også.

Forsvarsbygg var på befaring hjemme hos oss også, hele nabolaget faktisk. Forsvarsbygg kom fram til at vi skulle få byttet et par vinduer og en altandør, som skulle gjøre støyen mindre inni huset. Vi takket nei vi, så ikke helt poenget med det. Hvis du bytter kun det ene vinduet i karnappen og ikke det andre, da er det bare tull i mine øyne. Vinduene står ved siden av hverandre og det er like mye støy foran begge vinduene.

Men på fine sommerkvelder, drar vi til Uthaug, går kveldstur på stormolon, for Uthaug har verdens vakreste solnedgang, det er jeg sikker på.

Det er så vakkert å stå ytterst på moloen og se på solnedgangen, se utover sjøen, høre på måkene, kjenne duften av tjære og sjø, det er gode barndomsminner det.

Amiche har vært med mange ganger, så hun er godt kjent på moloen.

Hundene er med, masse spennende lukter og lyder på moloen.

Amiche har vært med mange ganger, så hun er godt kjent på moloen.

Heman helt ytterst på moloen.

Koselig å sitte på benken ytterst på moloen og se utover sjøen, alle båtene som ligger i havna,

en gang var det et travelt lite fiskevær.

I nasjonal verneplan for fyrstasjoner omtales Kjeungskjær som en meget særpreget fyrstasjon. Anlegget vurderes til å ha stor miljøbetydning for Uthaug havn rett innenfor fyret. Fyrstasjonen ble fredet i 2000.

Det var litt om kveldstur, barndom, nåtid, flystøy og riving av et lite samfunn. Livet må jo gå videre jeg skjønner det, utvikling skjer, og man må jo henge med. Jeg har mange ganger tenkt at jeg er glad for at bestemor og bestefar slapp å oppleve nedrivingen av Uthaug, men likevel så tror jeg de vet det, enda så rart det høres ut. Jeg drømte en natt at jeg og  bestefar satt på grusveien nedenfor huset ,og han sa at han viste at huset var borte og at det var greit nå. Rar drøm som føltes veldig virkelig.

Ønsker deg en fin dag 🙂

Monika

 

En smart måte å rekke opp strikkingen på.

Da er jeg der igjen da, ikke fornøyd med strikkingen eller rettere sagt mønsteret på koften.

Skulderpartiet er jeg kjempefornøyd med, så det skal jeg ikke rekke opp,

men mønsterdelen på koften det skal jeg rekke opp.

 

Som regel når lager et nytt mønster prøvestrikker jeg det litt for å se hvordan det blir,

men det gjorde jeg ikke denne gangen nei, det straffet seg det,

så uansett så lønner det seg å strikke en prøvelappe.

 Jeg har strikket ganske langt også, og det er fordi jeg har vært i tvil,

for det er ganske mye arbeid i den biten som er strikket,

mye tett mønster med 3 farger.

Det blir mønsterstrikk på det nye mønsteret jeg skal lage også,

for jeg synes det er kjedelig å strikke bare glattstrikk uten at det skjer noe i strikkingen.

Skulderpartiet på denne koften er strikket med german short rows,

og det partiet skal jeg ikke rekke opp.

Det er strikket frem og tilbake og økt på skuldrene til jeg fikk ønsket maskeantall.

Koften blir lengre bak, det blir en fin passform for nakke og hals.

Nå når jeg skal rekke opp så er det viktig for meg å ikke miste noen

masker på den delen jeg ikke skal rekke opp,

så da tar jeg å fisker opp maskene med en strikkepinne på den omgangen jeg vil rekke opp til.

På denne måten slipper jeg å rekke opp for langt, og jeg mister ingen masker.

Når jeg plukker opp maskene på denne måten bruker jeg som regel en tynnere pinne,

det gjorde jeg ikke denne gangen, men det gikk bra det.

Sånn, da er jeg ferdig med å rekke opp, og det ble da noen nøster ja 🙂

Nå er det å sette seg ned og lage et nytt mønster som jeg forhåpentligvis blir mer fornøyd med.

Det er mye arbeid å begynne på nytt, men er jeg ikke fornøyd med arbeidet mitt så kommer jeg ingen vei likevel, og da er beste løsning (for meg i allefall) å begynne på nytt.

Ha en fin dag 🙂

Monika

 

 

Fullstendig dilla på prosjektvesker

Da jeg var ung og skulle velge yrke, hadde jeg så lyst til å gå tegning, form og farge som det het den gangen, og etterpå gå på sømlinja. Det var drømmen min det, jeg syntes de som gikk på søm var så flinke og kreative, og jeg også ønsket å bruke kreativiteten min på den måten.

De brukte å ha moteoppvisning på slutten av året, de viste fram sine vakre kreasjoner som de hadde sydd i løpet av skoleåret. Jeg var så imponert, dette ville jeg også ja 🙂

Men, sånn ble det ikke, fordi jeg er ikke noe flink til å tegne så jeg turte ikke å søke, jeg endte opp på grunnkurs kokk i stedet. Kreativt yrke det også, men ikke det jeg virkelig ville.

Så nå i voksen alder er jeg selvlært syer, og jeg lager egne veskemønster.

Og det er så fantastisk gøy å endelig få realisert drømmen om å sy egne ting.

Ja, jeg har sydd meg sommerkjoler også, og det er faktisk ikke så vanskelig, jeg måtte bare tørre å prøve.

Men det er det å sy vesker som ligger mitt hjerte nærmest når det gjelder sying. Dette er mitt siste veskedesign, en skikkelig oversiktlig og romslig veske.

Den kan jo også brukes som vanlig veske også.

Når jeg kaller det for prosjektveske så tenker jeg på forskjellige hobbyer og håndarbeid, ikke bare strikking. Vesken passer til både brodering, tegning, hekling og strikking selvfølgelig mm.

Jeg har planer om å sy meg en slik veske som jeg kan ha som vanlig veske også.

Jeg liker også å sy på litt ekstra detaljer som pynter vesken.

Litt blonde på kanten av lommen pynter litt ekstra opp inni vesken.

Den har også en hempe inni som man kan henge fast nøkler på, eller bruke til maskemarkører.

På glidelåsen er det festet en emaljeblomst som matcher vesken godt.

Denne vesken har også fått et lite bildepanel på ytterlommen.

Jeg må bare tilså, jeg elsker stoffpaneler, og jeg har en liten samling som kan bruke på veskene.

Jeg er stadig på utkikk etter nye spesielle paneler som jeg kan bruke på vesker og punger som jeg syr.

Denne vesken finner du i eplabutikken min: HER

Veskens mål:
Bredde målt nederst:
32 cm
Høyde: 29 cm
Bredde bunn: 11 cm

Ja, så sånn går no dagan som vi sier i Trøndelag 🙂

Takk for at du tittet innom, ha en fin dag.

Monika

#veske #prosjektveske

 

Den henkekøya altså:)

Ja, den hengekøya altså!

Jeg får nesten ikke gjort noe for tiden, jeg ligger bare i hengekøya og koser meg.

Det bare så deilig og avslappende, og det er noe jeg virkelig hadde behov for.

For jeg er en mester i å stresse, selv om jeg prøver veldig å ikke stresse.

Nå har jeg post traumatisk stress og angst, det er en del av livet mitt, og jeg har lært meg å leve med det, selv om det gir meg noen begrensninger.

Det er til tider veldig slitsomt, så det å finne gode avslapningsmetoder er viktig for meg.

Jeg stresser til og med noen ganger med håndarbeidet mitt, legger alt for mye press på meg selv.

Det gjorde jeg så til de grader i en periode at jeg gikk på en skikkelig smell. Da måtte jeg rett og slett ta pause fra alt. Så når jeg begynner å stresse nå, så må jeg bare ta meg i det, legge meg i hengekøya og slappe av.

Hengekøyen ble kjøpt på Bohus. Jeg skal lage en liten koselig oase der, med blomster og diverse planter i krukker, et lite bord, litt lys osv, jeg må bare ta en tur på gartneriet en dag.

Jeg synes det er viktig og støtte blomsterbutikker og gartnerier.

Personlig synes jeg at de selger alt for mye blomster og planter på for eksempel Rema, så støtt småbedrifter hvis du kan 🙂 det var dagens oppfordring fra meg.

Jeg jobber fremdeles med sokkene, og dette er sokk nr 2.

Hælen på disse sokkene strikker jeg med german short row.

Enkel hæl å strikke, og den sitter også godt på foten.

Oppskrift på sokkene kommer snart jeg er ferdig med de, i løpet av uka her tenker jeg.

 

Deilig og avslappende, jeg og Herman sovnet i hengekøya en dag, og det var bare så deilig.

Amiche vil ikke oppi, så hun ligger ved siden av eller under.

Sønnen i huset måtte også prøve hengekøya:)

 

Til og med mannen min syntes det var deilig å ligge der.

Måtte få med et bilde av Amiche i hengekøya også selv om hun ikke vil oppi.

Det ble en kjapp fotoseanse det ja gitt 🙂

Det blir nok min lille oase dette 🙂

Takk for at du tittet innom, og ha en fin dag.

Monika

Ukas søndagstur😊Synnørsfjellet og rutatkak med ganklabb

Amiche ser på utsikten.

Da er det sannelig søndag igjen, dagene flyr avgårde, rekker nesten ikke å nyte dagen før den er over.

Ukas søndagstur ja, det er den turen som jeg gleder meg mest til hele uka, da er også mannen min med, og er så koselig synes jeg. Det er viktig å skape gode dager og gode minner sammen.

I dag gikk turen til Synnørsfjellet som helt ute i havgapet ved Garten, ca. 8 km fra Brekstad.

Det er 2 stier opp til fjellet og i dag gikk vi den lengste turen opp, og den korteste turen ned.

 

Turstien er godt merket, og det satt ut fine benker litt her og der,

og tavler med info og historie.

Jeg må si det igjen, jeg har stor respekt for de ildsjelene som lager turløyper, info og merking.

Fantastisk flott jobb de gjør 🙂 Så tusen takk 🙂

Hundene er som vanlig med, og de springer foran med stor iver.

Vi skal til toppen av dette fjellet, Synnørsfjellet.

En liten tretrapp vard det også laget på fjellet.

På toppen, fantastisk utsikt i alle retninger på toppen av fjellet.

På dette bildet ser vi innover mot Uthaug, Hoøya, Brekstad osv, og man ser godt hvor flatt det er på Ørlandet ja.

Garten i all sin prakt 🙂

God utsikt mot Stor-Fosna.

En liten hund i en stor verden.

Herman titter utover, trygg med båndet på.

Den obligatoriske selfien må med 🙂

Turen ned går er kortere enn turen opp, og det er mange trapper å løpe ned. Herman går ikke ned trappa hjemme, men disse trappene sprang han ned som han aldri har gjort noe annet før.

Amiche har vært her før så hun kjenner stien godt.

Da vi kom hjem stekte vi rutatkak på verandaen, og koste oss som bare det 🙂

Og lurer du på hva rutatkake med ganklabb er, så er det trøndersk for vaffel med brunost.

Ha en fin ettermiddag 🙂

Monika